Heltidskultur

Stor bruk av deltid i helse- og omsorgssektoren er ofte kulturelt betinget. Ved å utfordre kultur og egen tenkning kan kommunene bidra til å skape en heltidskultur.

Velferdsstaten er de neste tiårene under et sterkt press, blant annet som følge av en aldrende befolkning med stadig krav til kvalitet og oppfølging. Dette gjør at det fremtidige bemanningsbehovet for faglært arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren er stort. Dersom sektoren ikke klarer å løse dette problemet vil det kunne gå utover kvaliteten i tilbudet, som igjen kan gi negative konsekvenser for velferdsnivået.

SSB-studier viser at det i 2030 er behov for 25% flere årsverk enn i dag. Så spørsmålet vi må stille oss er, hva kan vi gjøre for å møte fremtidig bemanningsutfordringer?

Noe av bemanningsutfordringene kan løses ved å bedre legge til rette for en produktivitetsvekst, for eksempel ved å ha større fokus på en heltidskultur. Heltidskultur handler om å fjerne uønsket deltid.

I helse og omsorgssektoren jobber over 70% deltid. Forskning på området har dokumentert at mye deltid fører til svekket kvalitet og en ineffektiv tjeneste. Små stillinger gir uforutsigbar lønn/pensjon og vanskelige ansettelsesforhold for arbeidstakeren. Dette gir negative konsekvenser for både brukere, ansatte og kommunen som både er tjenesteyter og arbeidsgiver. 

Å fremme heltidskulturen gir mange fordeler. Driften blir mer effektiv med færre hoder. Kommunen som arbeidsgiver kan bedre sitt omdømme og lettere tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fordi den blir en mer attraktiv arbeidsplass. Lederne vil oppleve mindre turnover, høyere stabilitet, større trivsel og kanskje også mindre sykefravær. Det er stor sannsynlighet for at behovet for midlertidig vikarer for å fylle turnushull vil synke. De ansatte får mer forutsigbarhet i lønn og arbeidsmiljø, og opplevd kvalitet for tjenestemottakeren vil være høyere gjennom større stabilitet. Det er med andre ord mye å vinne på å jobbe for en heltidskultur.

Analyseverktøyet KF Heltidsmodellen gir kommunen oversikt over hvor den står og gir detaljert kunnskap om egen drift. Modellen viser sammenhengen mellom måten kommunen drifter bemanningen målt mot regnskap og budsjett. Den kartlegger kostnader og gevinsten ved å etablere en heltidskultur og gir kommunen mulighet til å simulere ulike senarioer på en slik måte at det blir mulig å se hvordan effektiviteten kan økes for både kommunen, tjenestemottaker og ansatte ved ha flere heltidsansatte. Svarene gir et grunnlaget for å se og finne hvilke tiltak som kan gjennomføres for å redusere omfanget av deltid.

Ved å involvere HR og økonomi i tillegg til enhetslederne i helse og omsorg under kartleggingen bidrar modellen også med å skape felles forståelse på tvers av enhetene.

Helse- og omsorgssektoren har en kultur for mye deltid, så å skape en heltidskultur handler også om være villig til å utfordre egen tenkning. KF Heltidsmodellen er et digitalt verktøy som skal støtte organisasjonsutviklingen, og gi ledere bedre oversikt over antall årsverk, bemanning, økonomi og fravær. Dette gir kommunens ledere bedre oversikt og styring av driften.

Teknologi og digitalisering er ikke løsningen, men et virkemiddel som hjelper organisasjonen til å foreta riktige valg. Ledelse og organisasjonsendring er viktigere enn selve teknologien. For å vite hvor du skal gå må du vite hvor du står, og det er dette KF Heltidsmodellen hjelper kommunene med.