ETIKK er lønnsomt!
Å jobbe med å heve den etiske kompetansen hos medarbeiderne vil blant annet bidra til bedre kvalitet på tjenestene, engasjerte medarbeidere og mer fornøyde brukere. Møt våre forfattere Tom Eide og Einar Aadland som er ute med en ny utgave av Etikkhåndboka.
KF har akkurat utgitt 3. utgave av Etikkhåndboka. Hva er de viktigste endringene i denne nye utgaven?
– Det viktigste når det gjelder etisk refleksjon er nok at vi har innført et klarere skille mellom det vi i boken kaller «mitt problem» og «vårt problem», hvor det første er etiske dilemmaer den enkelte kan stå overfor, mens det siste er etiske utfordringer som blant annet har å gjøre med rutiner, samhandling og arbeidsmiljø, som jo også er helt avgjørende for den etiske standarden på tjenestene, sier Eide.
– I tillegg har boka fått en tydeligere struktur, sier Aadland. Den er nå delt inn i tre deler: Refleksjon, Organisasjon og Ledelse. De tre viktigste refleksjonsmodellene er også bearbeidet og presisert. Etisk refleksjon i dag er, etter vårt syn, ganske godt etablert i norske kommuner. Det er derfor noe mindre fokus på hvordan komme i gang med etisk systematisk refleksjonsarbeid, og mer på hvordan metodene kan brukes i praksis, sier Aadland.
– En tredje endring er at etiske utfordringer knyttet til innovasjon og implementering av helseteknologi har fått større plass, supplerer Eide. Vi vet fra forskning at etisk refleksjon gjør implementeringsarbeid lettere, så dette var viktig å få med.
Dere har hatt et langt og godt samarbeid med KS om etisk kompetanseheving i kommunene. Hvorfor er dette et viktig satsningsområde for KS og kommunene?
- Etisk refleksjon vil heve kvaliteten på tjenestene, sier Aadland. Etisk reflektert praksis har to kjennetegn: den er bevisstgjort og begrunnet. Dette er også de viktigste ingrediensene som skal til for å høyne kvaliteten i arbeidet. Dessuten gir refleksjon over eget arbeid sammen med kollegaer en sjanse til å justere verdioppfatninger, få sterkere eierforhold til egen jobb og sikre at pasienter og brukere får et best mulig tilbud. KS-prosjektet har som en av sine målformuleringer at «pasientene skal merke en forskjell».
Hva får kommunene, og andre aktører, igjen for å satse på etisk kompetanseheving hos sine medarbeidere?
– KS har gjennomført en større undersøkelse som vi også refererer til i boken, som viser helt tydelig at etisk refleksjon vurderes som svært viktig både av ledere og medarbeidere, sier Eide. Aadland utdyper: Utbyttet for kommunene kan være av mange slag. Det kan være i form av bedre kvalitet på tjenestene, engasjerte medarbeidere, økt pasientsikkerhet, mer fornøyde brukere, og kanskje også lavere turnover. Noen steder meldes det også om redusert sykefravær.
Dere er jo tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge og VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Hvordan jobber disse fagmiljøene med etikkfaget?
– Ved USN er etikk selvfølgelig sentralt i alle profesjonsutdanningene i helse- og sosialfag, fra sykepleie og barnevern til optometri, radiografi og vernepleie. Etikk er også sentralt i forskning, hvor vi blant annet har forsket på etiske utfordringer ved innføring av digitalt tilsyn i sykehjem. Resultater av slik ny forskning er også innarbeidet i boken, sier Eide.
– VID har i løpet av de siste 12 årene tilbudt både 30 studiepoengs og 10 studiepoengs videreutdanninger i Etisk refleksjonsveiledning. Dessuten er etikk lagt inn som selvstendige emner i flere mastergradsløp, blant annet i Verdibasert ledelse og Psykisk helsearbeid. VID har også hatt et åpent studietilbud (10 studiepoeng) i Etisk refleksjonsveiledning lagt til Italia, der deltakerne har fått intensiv trening i å lede etiske refleksjonsprosesser, avslutter Einar Aadland.
