Barne- og familiesamtaler når barn er pårørende

Denne boka inneholder en samling med anonymiserte og omskrevne praksiseksempler fra Klinikk for psykisk helse, St. Olavs hospital. Eksemplene er relevante også for somatikk og rusbehandling. Den følger helsepersonelloven § 10 a og b og de nasjonale fagprosedyrene for barn som pårørende som også gjelder Helse Midt-Norge HF www.fagprosedyrer.no, og viser:

o    Kartlegging av barn som pårørende ved behandlingsstart

o    Pasient-/foreldresamtaler om barn / søsken

o    Barne- og familiesamtaler med vekt på informasjon og støtte

• Med hele familien sammen
• Med barna alene, og med barn på ulike alderstrinn

o    Samarbeid med nettverk, barnehage, skole, førstelinjetjenesten, barnevern

Utdrag fra boka

Boka gir gjennom en rekke praksiseksempler forslag til ord, begrep og forklaringer av sykdom og behandling til barn som pårørende, inkludert ulike psykiske sykdommer, rusmisbruk, vold, selvskading og selvmord.

o    Samtaler med barn som pårørende når søsken er syke.

o    Samtaler med syke foreldre om bekymring for barn, bekymringsmelding og samarbeid med barnevern.

Tankesykdom

«På samme måte som man kan bli syk i kroppen sin, kan man også bli syk i tankene.»

«Når man får en tankesykdom, er det noen tanker som vokser og får mye større plass i hodet enn andre tanker. Det kan være triste, redde eller sinte tanker, eller veldig mange tanker på en gang. Det gjør at tankene blir rotete. Disse vanskelige tankene overtar plassen til de gode tankene, slik at det blir mindre plass til dem. På tankesykehuset hjelper vi mamma/ pappa med å ‘rydde’ og ‘krympe’ disse tankene, ved å snakke om dem, slik at det etter hvert blir bedre plass til de gode tankene igjen.» Alternativt bruke «å bremse tanker som fyker altfor fort rundt i hodet» (som ved mani, hypomani, hyperaktivitet eller konsentrasjonsvansker).

Om rus

«Mamma begynte å ta sovetabletter / drikke øl/vin/alkohol for å prøve å få bort de triste tankene sine. Da hun tok tablettene (alkoholen) kjentes det ut som de vonde tankene forsvant en liten stund. Men tablettene (alkoholen) gjorde henne både svimmel og trøtt, og gjorde at hun snakket rart og sløvt og forandret seg fra sånn som hun pleier å være (ev. bruke begrepet full eller ruset). Etter en stund ble kroppen til mamma avhengig av tablettene (alkoholen). Det vil si at kroppen vil ha mer og mer tabletter (alkohol) hele tiden, og at den begynner å skjelve og svette og blir urolig hvis en ikke tar tablettene (alkoholen). Det er ikke noen god hjelp til mammas vonde tanker å ta så mye tabletter (alkohol), for da blir tankene like vonde, og til og med enda vondere etterpå. Mamma skal få hjelp her på tankesykehuset til å prøve å slutte med tablettene (alkoholen), og isteden få en god hjelp som virker mot vonde tanker og som ikke er skadelig.»

Om sinne/sinneutbrudd

«Sinte tanker begynte å vokse veldig fort inni hodet til pappa. Fra å være små sinnatanker som alle kan ha noen ganger, begynte de å vokse seg kjempestore veldig fort, som ballonger når man blåser dem opp (visualiser eller tegn) til pappas hode ble fullt av sinnatanker. Når voksne blir så sinte, blir barn veldig redde. Også voksne blir redde da. Pappa er veldig lei seg for at han har vært så sint og har skremt deg sånn (få far til å bekrefte dette overfor barnet, avtal på forhånd). Han vil ikke ha så sinte tanker i hodet sitt mer. Her på tankesykehuset skal vi prøve å hjelpe pappa så han kan lære seg / trene på å bremse og krympe de sinte tankene så de ikke blir så fryktelig store / mange / fyller hele hodet hans.

Om selvskading

«Selvskading er når noen skader seg selv med vilje, for eksempel ved å kutte seg med noe skarpt/barberblad/kniv/glassbit i armen, ved å dunke hodet sitt hardt mot veggen/gulvet, ved å brenne seg på huden med en flamme, ved å slå seg selv. Det er veldig vanskelig å forstå at noen kan gjøre noe sånt. Når man har en tankesykdom, kan de triste tankene blir så vonde for noen at det nesten ikke er til å holde ut, og da er det noen som skader seg selv, fordi det kjennes lettere for dem å ha vondt i armen enn å være veldig trist inni seg. Hvis vi får veldig vondt inni oss, hvis vi blir veldig trist, kan vi noen ganger prøve å gjøre det mindre vondt ved å for eksempel klype oss i armen eller bite oss i leppa. Det er det mange som kan gjøre, og det er ikke farlig. Men å skjære seg med kniv/barberblad eller liknende, kan være både skadelig og farlig. Da er det naturlig at både barn og voksne blir redde. Vi (voksne hjelpere) skal prøve å hjelpe / lære mamma å gjøre andre ting i stedet, når hun får slike vonde tanker. Hun kan for eksempel ringe og snakke med en voksen som kan hjelpe henne. Sammen med mamma skal vi lage en liste med navn på de som mamma kan ringe til (eller dra til) og få hjelp av hvis hun får så vonde tanker. Både på dagen og på natten er det noen hun kan få hjelp av.»

Om psykose

«Denne tankesykdommen er som å drømme mens man er våken. Alle kan drømme rare ting om natten, ting som ikke går an, ting som ikke finnes. Hvis man drømmer skumle drømmer, blir man redd. Når man har en tankesykdom (psykose) som gjør at man får tanker som likner rare eller skumle drømmer mens man er våken, kan man også bli veldig redd.»

«Se for deg et puslespill hvor det mangler en del brikker. Da er det ikke så lett å se hva bildet egentlig viser. Vi kan tenke at bildet viser noe annet enn det det virkelig gjør. Sånn kan en se for seg at denne sykdommen oppleves. Det er noe som gjør at mennesker med denne sykdommen forstår en del ting på en annen måte enn vi som er friske. Det er akkurat som om de mangler den informasjonen (puslespillbrikkene) som kan hjelpe dem til å forstå ting riktig, eller som om tankene (brikkene) blir blandet sammen på en annen måte.»

Barne- og familiesamtalene har utgangspunkt i samtalemodellen Forebyggende familieintervensjon (Family Talk Intervention) (Beardslee, 2003). Beardslees FTI består av en samtalerekke med familien, samlet og hver for seg, hvor psykoedukasjon om foreldres sykdom tilpasses de enkelte familie medlemmers egne opplevelser og erfaringer. Modellen har et mestringsfokus. RCT-studier viser modellens effekt over tid hos barn som lever med psykisk syke foreldre (Beardslee et al., 2003; 2007; Siegenthaler et.al., 2012). Da ressurser som tid og personell i spesialisthelsetjenesten noen ganger vanskeliggjør gjennomføring av flere samtaler med hver familie, vises også eksempler på enkeltsamtaler med foreldre, barn eller familier med de samme samtaleprinsippene til grunn

• Barnet får se hvor forelderen er innlagt
• Barnet får aldersadekvat og tilpasset informasjon om forelderens sykdom og behandling – alene og/eller sammen med foreldrene
• Barnet får fortelle om sine opplevelser, tanker og følelser – som anerkjennes
• Familien får et felles språk og en felles forståelse
• Sykdommen avstigmatiseres.

Samtalemodellen er framhevet som velfungerende ved bl.a. doktorgradsdisputas om barn av rusavhengige foreldre (Wangensteen, 2020), og boka har fått positiv omtale av bl.a. Tidsskrift for Norsk Legeforening (Mjølstad, 2015) og BarnsBeste, det nasjonale kompetansenettverket for barn som pårørende (www.barnsbeste.no 2019).

Vi møtte et foreldrepar med en 7 år gammel sønn. Far hadde bipolar lidelse og måtte ofte skjerme seg for mange inntrykk, som høye lyder, lys, uro og mye aktivitet, da han fort fikk tankekjør. Vi foreslo å beskrive tankekjøret far opplevde som klær som ble vasket i en vaskemaskin – man kan ikke se hva som er de enkelte plaggene lenger når maskinen snurrer fort rundt, alt rotes sammen. Far foreslo da heller å bruke racerbiler som metafor for tankene sine, da sønnen var glødende opptatt av biler. I samtalen tegnet han mange små racerbiler som kjørte veldig fort rundt på en racerbane «i hodet». Videre fortalte han sønnen om det å hvile på et mørkt og stille rom, og å ta medisiner som «bremser» på «racerbil-tankene» i hodet hans. Sønnen fulgte intenst med mens faren tegnet på tavla og forklarte for ham.

Illustrasjoner til bruk i barnesamtaler

Boka har mange illustrasjoner i form av enkle tegninger man kan bruke i samtaler med barn om sykdom. Bruk av dukker til de yngste som beskrevet i boka.

Utdrag fra intervjuer med barn som pårørende i psykisk helsevern (Osen, 2012).

Jente, 15 år: Jeg synes det var bra at vi fikk stille spørsmålene når mamma ikke var der, og så kunne de stille de spørsmålene for oss etterpå når mamma kom inn. Det synes jeg var så bra, at vi ikke trengte å si det til henne selv, på en måte. For det er jo ikke alt vi har lyst til å spørre mamma om, liksom.

Jente, 13 år: Jeg hørte at hun skulle på et sånt hjem … for de som ikke hadde det noe bra … Jeg lurte på hvor hun egentlig var … Og så var det det med skolen … jeg greide ikke å konsentrere meg … … Og så hadde det blitt sånn rykte … og så kom det noen og spurte: «Har mamma’n din blitt gal?»

Boka finnes på Klinikk for psykisk helse, St. Olavs hospital, samt på fagbibliotekene i Helse Midt-Norge. Den kan bestilles ved alle nettbokhandlere samt på bestilling@kf.no.

Kontakt

Klinikk for psykisk helse, St. Olavs hospital, v/Nina.Osen@stolav.no og Marit.Overvik@stolav.no

Referanser

Beardslee, W.R., Gladstone, T.R.G., Wright, E.J. og Cooper, A.B. (2003): A Family-Based Approach to the Prevention of Depressive Symptoms in Children at Risk: Evidens of Parental and Child Change. American Academy of Pediatrics, 112, 119–131

Beardslee, W.R., Wright, E.J., Gladstone, T.R.G. og Forbes, P. (2007): Long-term effects from a randomized trial of two public health preventive interventions for parental depression. Journal of Family Psychology, Vol 21(4), s. 703–713

Helsepersonelloven § 10 a og b

Mjølstad, B.P. (2015). Hvordan snakke med barn – om det vi ikke snakker om. Tidsskr Nor Legeforening, 135: 1576. doi: 10.4045/tidsskr.15.0666. https://tidsskriftet.no/2015/09/anmeldelser/hvordan-snakke-med-barn-om-det-vi-ikke-snakker-om

Osen, N. (2012): «Og så kom det noen og spurte: Har mamma’n din blitt gal? ...» Å være barn som pårørende i voksenpsykiatrien – sett med barn og unges øyne. Masteroppgave i psykisk helsearbeid. Høgskolen i Nord-Trøndelag

Siegenthaler, E., Munder, T. og Egger, M. (2012): Effect of preventive interventions in mentally ill parents on the mental health of the offspring: Systematic Review and metaanalysis. Journal of American academy and child and adolescent psychiatry, vol. 51, 1-2012

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Wangensteen, Turid (2020). Modeller for samtaler med utsatte barn og deres foreldre. Prøveforelesning til doktorgradsdisputas ved Høgskolen i Innlandet.